Motherhood and apple pie

Sitat Pilling & KennaI boken «Cooperation in action : collaborative intitiatives in the world of information» fra 2002 skriver Stella Pilling og Stephanie Kenna i innledningen hvor vanskelig det kan være å definere innholdet i begrepet biblioteksamarbeid. På samme måte som «motherhood and apple pie» blir det regnet som en God Ting. Vi snakker om biblioteksamarbeid i Norge også som om det er noe udiskutabelt og verdifullt, unntatt fra enhver debatt og ethvert kritisk spørsmål. Vi kan sammenlikne dette amerikanske begrepet med 17. mai og norske flagg, mors kjøttkaker og norsk langrennssport.

Men begrepet biblioteksamarbeid er mangfoldig, og innholdet avhenger som regel av hvem som bruker det. Vi har lange tradisjoner for biblioteksamarbeid i Norge, men finnes det gode teoretiske modeller for slikt samarbeid? Kan slike modeller i så fall anvendes på interregionalt samarbeid? Hvilke utfordringer står fylkesbibliotekene overfor, som gjør at det er viktig å styrke samarbeidet? Hvis samarbeid er svaret, hva er da spørsmålet?

Da Statens Bibliotektilsyn la fram rapporten ”Et nytt løft” for snart ti år siden, konkluderte rapporten med at det også i fremtiden burde utføres bibliotektjenester på regionalt nivå, og at morgendagens regionale bibliotekoppgaver burde knyttes til:
– rådgivning og kompetanseutvikling
– samordning
– forsøks- og utviklingsarbeid
Den gang var dette en anbefaling som skulle gi fylkesbibliotekene nettopp et slikt nytt løft, et slags fornyet mandat.

Etter denne rapporten har vi i Norge senere fått en egen bibliotekutredning, ”Bibliotekreform 2014” fra 2005, etterfulgt av en forholdsvis fersk stortingsmelding om bibliotek i 2009. Bibliotekmeldingen sier mye om samarbeid mellom de kommunale folkebibliotekene, men lite om noe tilsvarende på regionalt nivå. Men meldingen sier noe om oppgavene for det regionale nivået. Utviklingen mot mer vekt på utviklingsoppgaver for det regionale nivået finner vi blant annet i det helt konkrete forslaget om å gjøre endringer i Lov om folkebibliotek:

”Det vert tilrådd å fjerne lovkravet om at det skal finnast eit fylkesbibliotek i kvart fylke, og i lovverket vil ein i staden leggje vekt på dei oppgåvene som skal løysast på fylkeskommunalt nivå. Føremålet med desse endringane er å leggje til rette for meir fleksibel organisering av bibliotektenestene, og stimulere til samarbeid om personalressursar og kompetanse på tvers av kommunegrensene.” (Bibliotekmeldingen, s 12)

Og bibliotekmeldingen sier klart fra hvilke oppgaver fylkesbibliotekene er tenkt å ta seg av:

”Vidare vart det gjort framlegg om at fylkesbiblioteka bør utviklast til regionbibliotek med rettleiings-, koordinerings- og utgreiingsoppgåver, og at vanlege driftsoppgåver bør overlatast til folkebiblioteka. Fylkesbiblioteka kan byggje opp nettverk og kompetanse og forankre biblioteksektoren i regionale politiske planprosessar.” (Bibliotekmeldingen, s 101)

Det ligger en utfordring i dette som kanskje ikke springer en i øynene med en gang: fylkesbiblioteket har tradisjonelt vært konstituert gjennom selve institusjonen fylkesbibliotek – ikke nødvendigvis det fysiske bygget, den fysiske samlingen, men i selve begrepet bibliotek – det er noe som er. Det politiske signalet nå vil føre til at fylkesbibliotek etter hvert må konstituere seg gjennom det de gjør – det er tjenestene som utføres, som vil definere fylkesbiblioteket i framtida.

Advertisements


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s